Norvegian

Etimologia

Del vièlh norvegian kenna.

 Vèrb

kjenne

  1. Conéisser.
    Jeg kjenner ham godt, personlig, av utseende - Lo coneissi plan, personalament, de vista.
    Jeg kjenner navnet, veien - Coneissi lo nom, lo camin.
    Kjenner jeg ham rett, sier han nei - Se lo coneissi plan, dirà non.
    Jeg kjenner deg! - Te coneissi!
  2. (Sens) Sentir, detectar, reconéisser
    Kjenne lukt(en) av hav - Reconéisser (sentir) l'odor de la mar.
    Gjør det vondt? Nei, jeg kjenner ingenting - Aquò fa mal? Non, sentissi pas res.
  3. Reconéisser, jutjar.
    Bli kjent skyldig i tyveri - Èsser reconegut copable de raubament.
    Bli kjent kompetent til et professorat - Èsser reconegut competent per la cadièra professorala.