kjenne

Norvegian

Etimologia

Del vièlh norvegian kenna.

Vèrb

kjenne

1. Conéisser.

   Jeg kjenner ham godt, personlig, av utseende - Lo coneissi plan, personalament, de vista.

   Jeg kjenner navnet, veien - Coneissi lo nom, lo camin.

   Kjenner jeg ham rett, sier han nei - Se lo coneissi plan, dirà non.

   Jeg kjenner deg! - Te coneissi!

2. (Sens) Sentir, detectar, reconéisser

   Kjenne lukt(en) av hav - Reconéisser (sentir) l'odor de la mar.

   Gjør det vondt? Nei, jeg kjenner ingenting - Aquò fa mal? Non, sentissi pas res.

3. Reconéisser, jutjar.

   Bli kjent skyldig i tyveri - Èsser reconegut copable de raubament.

   Bli kjent kompetent til et professorat - Èsser reconegut competent per la cadièra professorala.